Fakta om coronaviruset- Legens tanker

Det korte svaret: Ingen grunn til panikk. Hjemmelegene fungerer (nesten) som vanlig. Følg offentlige råd fra FHI. Vask henda, ofte og ordentlig.

Så til det litt lengre svaret om coronaviruset.

Hva gjør vi i denne COVID-19 situasjonen?

Hele helsevesenet er nå i høygir. Hjemmelegenes smittevern gjør at vi kan fortsette med hjemmebesøk. Godt er det, for det virker som om mange vil unngå smitterisiko og ventetid på legekontoret, og heller få legen på besøk.

Nå tilbyr vi også corona hjemmetest, hjemme. Vi kan teste for pågående og gjennomgått infeksjon, og velger test ut fra om du har symptomer nå eller ikke. Testingen utføres i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet. Du kan lese mer om det her.

Vi kan også hjelpe deg via vår legechat med råd og smittevurdering, resepter, samt sykemelding i forbindelse med karantene eller isolasjon på grunn av corona.

Selvsagt holder vi også løpende kontakt med FHI, kommunene og legevaktene, for å sørge for koordinering og at vi spiller hverandre gode.

Hva er coronaviruset?

Coronaviruset – SARS-CoV-2 – er som navnet sier et virus. Til forskjell fra bakterier, så er det ikke hele, levende celler, men en streng med genmateriale som inntar kroppens celler og bruker disse til å formere seg.

Coronaviruset ser omtrent ut som en kråkebolle, og er ikke noe særlig hyggeligere å møte på. Armene på kråkebollen sørger for at viruset kan feste seg til utsiden av kroppens celler, og deretter innta kroppens celle. På innsiden åpner den seg, og slipper ut sitt innhold, nemlig virusets genmateriale, i dette tilfellet såkalt RNA.

Kroppens celler er vant til å lese og kopiere opp genmateriale – det er slik vi bygger alle proteinene vi trenger i kroppen vår, hver eneste dag. Men cellene våre lures til å produsere mange kopier av coronavirusets genmateriale i stedet for vårt eget. Cellen som ble infisert slutter å fungere, og viruskopiene slippes fri så de kan infisere de neste cellene.

Hvordan smitter coronavirus og hvor lenge lever det?

Coronavirus smitter via dråpesmitte – den vanligste måten å bli smittet er at en syk person hoster, og at dette treffer en annen person direkte eller indirekte via små dråper som sirkulerer i luften.

Viruset kan også overleve på overflater i to døgn, slik at man kan bli smittet av å berøre et dørhåndtak, også ta seg i ansiktet.

Når viruset har kommet inn i kroppen og øker i mengde, blir man syk etter noen dager. Det kan ta helt opp til 14 dager, hvilket er årsaken til at folk som kan være smittet får to ukers karantene. Tidsperioden fra smitte til sykdom kalles «inkubasjonstiden.

Hva er sykdomsforløpet til corona?

Når coronaviruset setter inn, påvirkes luftveiene, akkurat som ved en vanlig forkjølelse eller influensa. Sykdomsforløpet kjennetegnes av rennende nese, sår hals, hoste, og feber. Tungpustethet og brystsmerter kan også forekomme, men en infeksjon med det nye coronaviruset trenger ikke føles annerledes enn din siste omgang med forkjølelse eller influensa. Men for noen er det litt verre.

Hvor farlig er coronaviruset, og hvem er det farlig for?

Det er stor usikkerhet rundt dette, men studier av tilfellene hittil gir noen hint. De fleste opplever kun mild sykdom. Hvis 100 pasienter blir syke, så vil omtrent 80 stykker få et mildt forløp. Med dette menes alt fra mild forkjølelse til en skikkelig tøff influensa, men som ikke krever behandling på sykehuset.

Viruset kan også påvirke lungene mer, og gi alvorlige pusteproblemer. 15 av de 100 vil kanskje trenge behandling på sykehus med intravenøs væsketilførsel og oksygen. For de siste 5 vil sykdommen være så alvorlig at det kreves pustehjelp (respirator).

3 av de 100 vil kunne dø av sykdommen, hvis vi ser på tallene så langt, globalt. Foreløpig ser det ut til at eldre, og folk med kroniske sykdommer og/eller immunsvekkelse er spesielt utsatt. Barn derimot, ser ikke ut til å smittes eller få alvorlig sykdom i like stor grad. Dette er de store tallenes tale, men det vil alltid være unntak som bekrefter regelen.

Usikkerheten rundt coronaviruset er stor

MEN. Problemet er at viruset er helt nytt. Vi vet rett og slett ikke hvor mange som vil bli syke, eller akkurat hvor farlig dette nye viruset er. Ut fra et føre var prinsipp, tar myndighetene grep ut fra at sykdommen kan smitte mange, og mulig føre til mange dødsfall. Ikke fordi sykdommen er så veldig dødelig, men fordi mange blir smittet totalt sett. Men det er langt fra sikkert at det går den veien.

I Kina, hvor smitten har herjet i Wuhan siden desember, er det foreløpig kun en mindre andel av befolkningen som er smittet. Dødeligheten der har ligget på om lag 3%, men det er ikke nødvendigvis overførbart til Norge. For det første kan det være mange tilfeller man ikke har diagnostisert. Hvis tallet på smittede reelt sett er høyere, vil dødeligheten være en god del lavere.

Men det tar også tid før sykdommen fører til at noen dør, hvilket kan virke motsatt vei. Også er det jo forskjell på indre Kina og Norge. Vestlig medisin ligger langt fremme, og nordmenn har blant verdens beste folkehelse.

SARS, MERS, svineinfluensa og annet skremmende svineri …

Mange trekker paralleller til andre pandemier vi har sett de seneste hundre årene, for å se hva historien kan lære oss. SARS og MERS, ble også forårsaket av såkalte coronavirus, og nevnes ofte. Begge hadde langt høyere dødelighet, men ble ikke spredd like lett som dagens corona-virus tilsynelatende gjør.

SARS rammet rundt 10.000 mennesker, og hadde en dødelighet på om lag 10%. MERS, som smittet via kameler, og rammet Midt-Østen, hadde en skremmende dødelighet på 35%.

Svineinfluensaen, som traff i 2009, fikk også mye oppmerksomhet. I ettertid er det lett å si at det var overdrevet. Mange ble smittet av svineinfluensa, men dødeligheten var lavere enn vanlig sesonginfluensa. Men det visste man jo ikke på forhånd. Sånn er det med nye virus – vi vet rett og slett ikke. Og vi må være føre var.

Men hva med «spanskesyken», da?

Spanskesyken, som traff verden for 100 år siden, og førte til 50-100 millioner dødsfall på verdensbasis, var noe helt annet. Den var både veldig smittsom og ganske dødelig. Sykdommen skyldtes et influensavirus. De kjennetegnes blant annet av enorm evne til å smitte, men også til å mutere underveis og fører til at smitten sprer seg videre. Ved spanskesyken hadde man et virus som utviklet seg raskt og kom tilbake i bølger, med forskjellig smittsomhet og varierende farlighet.

Hva kan du gjøre?

1. Hold hodet kaldt.

Usikkerheten er stor, og det gjenstår å se hvordan dette utvikler seg videre. I mellomtiden, så gjelder det å holde hodet kaldt. Medias fokus på sykdommen kan nok føre til at totalinntrykket virker skremmende på mange. Vårt tips er å forholde seg mindre til løpende mediaoppdateringer, og mer til offisielle kilder og fagpersoner.

Vi anbefaler først og fremst å følge råd og oppdateringer løpende fra fhi.no. For den medisinsk interesserte, kan det være interessant å følge WHO, CDC i USA, og Johns Hopkins, som har god statistikk over sykdommens utbredelse.

2. Vask hender.

Så til håndvasken. Det mest effektive du kan gjøre, er å sørge for god hygiene. Vask henda før og etter mat, og når du har vært ute blant folk. Vanlig varmt vann og såpe, med nøye vask av alle fingre funker veldig godt. Antibac funker også. Ikke ta deg i ansiktet.

3. Hold avstand.

Unngå å være tett på folk. Dropp håndhilsing. Hold deg hjemme hvis du har symptomer på luftveissykdom. Jobb hjemmefra om du kan.

4. Ikke host på andre.

Host i et lommetørkle eller i armhulen, ikke på folk eller ting rundt deg.

Så enkelt, allikevel så vanskelig. Hvis hele Norge hadde klart å følge dette til punkt og prikke, så ville effekten vært utrolig. Gjør ditt beste, for din egen, og alle andres skyld.

Kan man bli immun mot corona? Finn ut mer om hvorfor testing er så viktig.

OBS. For oppdatert informasjon om corona og konkrete råd om reise, symptomer og smitte, henviser vi til fhi.no.

Kilder: Fhi.no; WHO; Johns Hopkins, worldometers.info

 

Har du flere spørsmålet kan du gjerne starte en legechat og stille spørsmål direkte til legen.

I Stor-Oslo tilbyr vi nå corona-testing, hjemme. Vi kan både utføre test for pågående infeksjon (såkalt PCR-test) og hurtigtest for antistoffer for å se om du har gjennomgått infeksjon allerede. Du kan lese mer om det her.