Øyekatarr hos barn – smitte og behandling

Øyekatarr hos barn

Øyekatarr hos barn er noe som skjer ofte og opptrer ofte i epidemier. Som regel har spredning til andre barn i barnehagen startet allerede før barnet kommer til undersøkelse hos lege. Dette gjør at smitten er vanskelig å begrense.

Øyekatarr kan skyldes en virusinfeksjon eller det kan dreie seg om en bakterieinfeksjon. Dersom det er en virusinfeksjon, vil barna være smittebærere selv om de får behandling. I slike situasjoner er det nesten ikke til å unngå at infeksjonen sprer seg til andre barn, og øyekatarr er dermed ganske smittsom.

Ved en bakterieinfeksjon er smittefaren raskt over etter påbegynt behandling. Barna kan da gå i barnehagen dagen etter påbegynt behandling, selv om øyet ikke har fått tilbake sin normale farge.

Øyebetennelse hos nyfødte

Nyfødte kan også få øyebetennelse etter kontakt med bakterier som finnes i fødselskanalen. I sjeldne tilfeller kan det være klamydia eller gonoré som smitter på denne måten. Ubehandlet kan disse bakteriene gi komplikasjoner, slik at det er ekstra viktig å være på vakt når nyfødte har øyekatarr som ikke blir bedre.

Symptomer på øyebetennelse hos barn

Barn med øyekatarr vil ofte ha følelsen av det «er noe på øyet». Det svir eller klør, og kan blir rødt, samt gi økt tåreflod. Mens en virusinfeksjon oftest vil gi mer svie og klar tåreflod, vil en bakteriell infeksjon vise seg med gulaktig puss som kan føre til gjenklistrede øyne etter en natts søvn spesielt. Infeksjonen vil ofte starte på ett øye, men sprer seg til det andre øyet i løpet av 1-2 døgn.

Dersom det ikke er en dypere øyebetennelse er det som regel lite eller ingen smerter, men det kan oppleves som plagsomt for små barn og babyer.

Høy feber og øyebetennelse

Noen barn kan også ha feber. Oftest skyldes dette ikke øyekatarren i seg selv, men at øyekatarren ofte kommer i forbindelse med andre infeksjoner.

Diagnose av øyekatarr

Som regel kan legen stille diagnose ved å ta en rask titt på øyet og ved gjenkjennelse av symptomene beskrevet ovenfor. Oftest stilles diagnosen klinisk, og det er sjelden nødvendig med dyrkningsprøve.

Behandling av øyekatarr hos barn

Øyekatarr går som regel over av seg selv i løpet av 1-2 uker. Ofte kan det hjelpe med enkel rengjøring. Drypp med saltvannsøyedråper og vask/tørk med rene engangsservietter eller fuktige, sterile engangsservietter.

En bakterieinfeksjon kan behandles med antibiotika, noe som kan forkorte varigheten av plagene og redusere smittefaren. Ved en virusinfeksjon har antibiotika derimot ingen effekt. Legen vil ta stilling til dette, men i noen tilfeller er det vrient å avgjøre, og legen kan gi en «vent-og-se-resept». Dersom antibiotika ikke gir effekt i løpet av 3-4 dager er det lurt å oppsøke legen igjen. Det kan da være aktuelt å bytte antibiotika, samt å ta en prøve med tanke på dyrkning.

Øyekatarr i barnehagen

Generelt er det ikke grunnlag for å anbefale at barnehagebarn med mild til moderat øyekatarr holdes hjemme, selv om behandling ikke er påbegynt. Dette er noe barnas foresatte bør avgjøre. Barnehageansatte kan ikke forlange på generelt grunnlag at barn skal holdes hjemme, men det oppfordres til at foresatte og barnehageansatte sammen drøfter dette. Dersom det er rikelig med pussdannelse eller allmenntilstanden er påvirket er det tilrådelig å holde barnet hjemme, og lurt å oppsøke lege.

Unngå smitte av øyekatarr

Virusvarianten av øyekatarr, er som sagt, ganske smittsom og smittes som regel lett via kontakt med fingre eller dråpesmitte. Den enkleste måten å begrense smitte på er grundig hygiene – husk å:

• Vaske hendene ofte
• Ikke ta og klø i øynene
• Ikke dele håndkle med andre

Kilder: NHI.no, FHI.no