Den vonde sannheten om ryggplager og hvorfor legen ikke gjorde «noe»

«Plager flest og koster mest»

En vond rygg er vanskelig å ignorere. Man klarer ofte ikke å gjøre de samme aktivitetene som tidligere og det går utover hverdagslige gjøremål, både hjemme og på jobb. Det er derfor også årsaken til mange langtidssykemeldinger og uførepensjoner. Vond rygg er faktisk den lidelsen som «plager flest og koster mest». Det står for hele 38 % av sykefraværet og koster 250 milliarder kroner hvert år.

Legens tankegang – «røde flagg»

Når legen skal undersøke en pasient med vond rygg, følger både samtale og en undersøkelse med fokus på rygg og hofter. Ut fra det vil legen plassere pasienten i én av tre grupper: ufarlige ryggsmerter uten kjent årsak, ryggsmerter med utstrålende smerter (deriblant isjias) eller ryggsmerter med mulig alvorlig årsak.

Det viktigste er å identifisere de med mulig alvorlig årsak og som derfor krever rask behandling. Legen ser da etter tegn eller symptomer som gjør at en ikke med full sikkerhet kan utelukke noe alvorlig. Disse tegnene eller symptomene kalles for «røde flagg». Eksempler på dette er smerter som ikke avtar i hvile, generell sykdomsfølelse og dårlig allmenntilstand, og uttalt stivhet i ryggen om morgenen som varer i over 1 time.

De fleste ryggsmerter er ufarlige

Heldigvis vil ryggplagene i de aller fleste tilfellene være helt ufarlige. Faktisk er det vist at så få som 1 % av ryggplager skyldes alvorlige ting og må behandles raskt. Hos de resterende 99 % er det forventet en bedring innen 4-6 ukers tid, helt uten behov for behandling! Likevel er det ofte en forventning om at legen skal gjøre «noe». «Gi det noen uker» og «se det an», er oftest ikke det man ønsker å høre når man har sterke smerter.

MR-undersøkelse ved vond rygg – unødvendig?

Mange ønsker å få tatt et bilde av ryggen – en såkalt MR-undersøkelse. Noen studier har vist at omtrent halvparten av pasientene med ryggsmerter henvises for å ta slike bilder. Men er dette alltid til hjelp?
Det viser seg at slitasje som påvises på MR er vanlige både for de med og uten smerter og symptomer. Vi vet også at slitasje i ryggen forekommer hos de aller fleste fra midten av 20-årene. Funnene på MR-bilder passer ikke alltid så godt med de plagene pasientene faktisk kommer med. Dette gjør det vanskelig å konkludere: MR-bildene kan ikke brukes til å forklare symptomer.

Men hvis MR ofte ikke er til hjelp, hvorfor blir så mange henvist? Er det den allmenne forventningen om at legen må gjøre «noe», som gjør at så mange med ryggplager blir henvist til MR? Eller er det lettere for legen å bestille et MR-bilde enn å forklare hvorfor pasienten ikke trenger det? Det er vanskelig å gi noe godt svar. I verste fall kan funn på MR-bilder virke skremmende og føre til at man er redd for å være i aktivitet.

Når bør det tas MR-undersøkelse av ryggen?

Selv om mange MR-undersøkelser viser seg å ikke være til hjelp, er det noen tilfeller hvor denne undersøkelsen er både viktig og riktig å utføre. Pasienter med ryggplager som varer i over 4-6 uker og som ikke blir bedre, skal henvises. Dette gjelder også ved mistanke om alvorlige tilstander, slik som alvorlige prolapser, infeksjon og kreftsykdom.

Smertelindring

Akutte ryggsmerter er vanskelige å behandle. Paracetamol (Paracet), som vi jo oftest bruker mot andre smerter som hodepine og ved feber, har minimal eller ingen effekt på smerter i ryggen. Derfor anbefaler man heller å bruke såkalte betennelsesdempende, slik som ibuprofen (Ibux), i korte perioder. Noen vil kanskje be om sterkere smertestillende medisiner på resept. Men dette har ikke vist å ha bedre effekt på smertene. Tvert imot vil det kunne gi ekstra plager som forstoppelse, kvalme og sløvhet, og i verste fall avhengighet. Den smertestillende behandlingen er noe som må vurderes for hver enkelt, men generelt er det vanskelig få fjernet smertene helt. Målet med behandlingen sikter heller på å lindre smertene så godt at man klarer å være i aktivitet.

Hold på humøret

I dag vet vi at psykiske og sosiale faktorer påvirker opplevelsen av smerte. Langvarige smerter i ryggen er svært utfordrende og ødelegger fort humør og trivsel. Konflikter kan oppstå både i hjemmet og på jobb når hverdagen presses. Dette kan i sin tur være med på å både opprettholde og forverre vår opplevelse av smerten. Skjønner? Ryggsmertene kan danne «onde» sirkler, hvis man ikke jobber med dette. Måten vi forstår smertene på betyr mye. God gammel optimisme, med tro på at man skal bli bra, ufarliggjøring av smertene, kan føre til raskere bedring.

Oppsummering og tips fra oss i Hjemmelegene

Vi vet hvor plagsomt ryggsmerter kan være, men i de aller fleste tilfellene er det lys i enden av en ikke altfor lang tunell. Mange vil få beskjed fra legen om at smertene vil bedres i løpet av noen uker. Og for deg som lurer på hva du selv kan gjøre i denne tiden, deler vi gjerne noen tips:

• I starten av en plutselig vond rygg, vil det selvsagt være vanskelig å være i full aktivitet. Men riktig smertelindring kan hjelpe godt. Det anbefales å holde seg i normal aktivitet så langt det lar seg gjøre. Å holde sengen eller bevege seg minst mulig, er det verste du gjør.
• Sterkere medisiner på resept har ikke vist å ha noen bedre effekt enn vanlige smertestillende medisiner (Paracetamol og Ibux).
• Oftest er det unødvendig med bildeundersøkelse av ryggen med mindre det har gått mange uker uten bedring eller legen finner tegn som peker mot noe alvorlig.
• Husk at smertene i de fleste tilfeller er ufarlige!
• Forsøk å fokusere på de tingene i hverdagen du klarer, fremfor det du ikke klarer.

Om du føler deg utrygg, eller ikke har effekt av smertestillende, bør du kontakte lege. Det samme gjelder om du merker nedsatt muskelkraft i lår, legg eller fot, eller har andre plager som vekttap, feber eller sykdomsfølelse i kroppen.